Abdul drømte om å studere IT, men i likhet med mange andre Tanzanianere er mangelen på penger en hindring for at drømmene kan oppfylles. Nå kjemper han for å kunne skape en bedre fremtid for barna sine.

Skrevet af  Liv Tollånes, elev på Zanzibar Højskolen
Fotos af Helena Vengfeldt, elev på Zanzibar Højskolen

Solen står høyt på himmelen i det jeg trer inn i den lille baren der Abdul jobber. Skyggen der inne skaper et svalt tilfluktssted i kontrast til heten utenfor.

Jeg lar blikket vandre gjennom baren. Ved inngangen sitter et solbrunt par som nyter hver sin iskalde øl.

I et annet hjørne ligger en surfer og halvsover. Med unntak av havet er det kun klirring i glass og en behagelig summing som er å høre.

“Mambo!”

Jeg har fått øye på Abdul som står bak disken.

“Poa,” svarer han mens han smiler forsiktig.

Han kaster et blygt blikk mot meg for så å se ned i disken igjen. Vi skal til å sette i gang, men avbrytes av noen kunder som gjerne vil ha noe å drikke.

På kun et lite øyeblikk har Abdul varene klare og vi får endelig sette i gang.

De siste ti årene har Abdul jobbet i servicebransjen, men den 34 år gamle mannen fra Arusha har ikke alltid hatt et ønske om å bli bartender

Dette blogindlæg er en del af en serie af artikler, som sætter fokus på de lokale beboere på Zanzibar.

 

Alle portrætter er fotograferet og skrevet af elever fra Zanzibar Højskolen i forbindelse med undervisningen i valgfaget Journalistik og Mediefag.

Når jeg spør ham om han liker arbeidet sitt svarer han betenksomt:

“Hmm. Noen ganger. Generelt sett så gjør jeg det, fordi det gir meg penger. Det gjør at livet mitt kan fortsette.”

Jeg ser forbauset på ham, noe han raskt oppfatter.

“Dette er ikke min drømmejobb. Drømmejobben min var å arbeide med IT, men det ville ikke la seg gjøre for familien min. De hadde ikke råd til å betale for det, så jeg bestemte meg derfor for å studere turisme isteden.”

Bartenderen ser rolig på meg mens han forteller om hvordan han prøvde å starte sin egen bedrift uten hell. Han var nødt til å lukke den, men tenker stadig på å starte noe nytt igjen.

“Kanskje en liten restaurant. Noe som mennesker vil besøke hver dag. Bedrifter med mat gjør det som regel best.”

Allerede på dette tidspunktet i samtalen kommer det tydelig frem at Abdul er en mann med mange mål i livet.

Hjemme har Abdul to barn, en gutt på to år og en jente på tre måneder.

“Ønsker du noe spesielt for barna dine?”, spør jeg.

Svaret fra bartenderen kommer brått og hurtig:

“Jeg ønsker at de ikke ender opp som meg.”

For første gang i løpet av intervjuet ser Abdul meg direkte inn i øynene. Blikket hans er kjølig og skuffelsen står sterkt i øynene hans. Overraskelsen over svaret hans fyller kroppen min.

«Mine egne og min mors drømmer var at jeg skulle få meg en god utdanning. Det fikk jeg ikke. Jeg ønsker at barna mine skal oppnå noe bedre, at de skal nå lenger. Jeg ønsker at de skal gå på universitetet og få en bra utdanning. Det er nemlig noe som kommer til å hjelpe dem i fremtiden.»

Skole er dyrt i Tanzania. Abdul forteller om hvordan man kan velge å enten la barna gå på privat eller offentlig skole, som offisielt sett er gratis. Men etter hans egen mening er det offentlige tilbudet hverken gratis eller av god nok kvalitet.

“De sier det er gratis fra braneskolen, men det er det ikke Man må betale for bøker, uniformer, skoleavgift, alt. Det er ikke gratis,” sier han og tilføyer:

“Den gode utdanningen er å finne i de private skolene, ikke i det offentlige. Der er de seriøse. Men privatskole er dyrt. Sånn er det bare.”

Gjennom hele intervjuet er det tydelig at bartenderen fra Arusha føler at penger setter en stopper for mulighetene i hans eget og i andre Tanzanianeres liv.

“Mange familier, spesielt fra Zanzibar, har ikke råd til å la barne gå på skole. Det finnes familier med 12 til 15 barn. Ingen kan betale for det. Det eneste som kan hjelpe dem er fisking. De får ingen utdanning. De kan lære å svømme og å fiske, that’s it.”

I desember i år flytter Abdul og hans familie tilbake til fastlandet. Etter mange år med ulike strøjobber innenfor servicebransjen, skal Abdul endelig opprette sin egen bedrift.

Denne gangen er han fast bestemt på å lykkes. Feilene han begikk den første gangen vil han ikke begå igjen. På denne måten skal han kunne gi til sine barn det han selv ikke fikk. En mulighet til å forme sin egen fremtid.

“If God wish.”

Vi anvender cookies til at huske dine indstillinger, statistik og målrette annoncer. Læs mere her.

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close